Gå til hovedinnhold
For ansatte Søk

En million til prosjekt om kjønnsbalanse, mangfold og inkludering

Smilende portretter av Kvalbein og Karlsen. Mørk bakgrunn
Rektor Astrid Kvalbein og viserektor for forskning og utvikling Sidsel Karlsen gleder seg over tildelingen på 1 million fra Forskningsrådet. Montert bilde av to portretter.

NMH har fått en million kroner fra Forskningsrådet til et toårig prosjekt om kjønnsbalanse, mangfold og inkludering i høyere musikkutdanning. – Dette er en stor glede, og et dytt for å jobbe enda mer systematisk med mangfold, sier rektor Astrid Kvalbein og viserektor Sidsel Karlsen.

Målet med prosjektet er å oppnå bedre kjønnsbalanse, større mangfold og større bevissthet om inkludering ved ansettelse og opprykk ved Norges musikkhøgskole.

Bevisstgjøring og kunnskap

En del av arbeidet skal være å øke bevisstheten og kunnskapen om de strukturelle årsakene til skjevheter knyttet til likestilling og mangfold, karriereveier, krav og bedømmingsprosesser blant annet ved å arrangere seminarer og debatter. – Kjønns-stereotypiene er sterke i musikkbransjen og utviklingen går forbausende sakte, dessverre også på NMH. Det er for eksempel overvekt av menn på kunstnerisk side og overvekt av kvinner i deler av administrasjonen. Alle de små beslutningene som tas fra dag til dag er tydeligvis ikke nok til å få til rask endring. At vi nå får ressurser inn for å jobbe enda mer systematisk er en gave, sier Astrid Kvalbein. Hun har i mange år vært engasjert i likestilling i musikklivet og har forsket på kvinner i historisk perspektiv.

– Det er sterke strukturer som regulerer dette. Men det er en heldig utvikling på gang på NMH, og det er denne utviklingen vi håper å booste med dette prosjektet, supplerer Sidsel Karlsen, som er prosjektleder og leder for høgskolens utvalg for mangfold og likestilling. Karlsen har også vært involvert i flere forskningsprosjekter med mangfold som tema, blant annet prosjektet Musikalsk gentrifisering og sosiokulturelle forskjeller.

– Kjønns-stereotypiene er sterke i musikkbransjen og utviklingen går forbausende sakte, dessverre også på NMH.

Astrid Kvalbein

Homogen gruppe

I søknadsteksten til Forskningsrådet står det at forskning viser at kunstfeltet i hovedsak er befolket av personer med etnisk norsk bakgrunn og som tilhører middelklassen eller øvre middelklasse. Dette gjenspeiles i rekruttering til utdanningsinstitusjoner i høyere musikkutdanning, hvor de ansatte i all hovedsak har gjennomført slik utdanning selv. Inntak til høyere musikkutdanning skjer som oftest gjennom prøvespill, og vi vet at grunnlaget legges tidlig i livet. Allerede her oppstår det demografiske skjevheter i rekrutteringen. Et stort flertall av de utøvende musikkstudentene har foreldre med høyere utdanning, og sjansen for å komme inn på utøvende utdanninger er mange ganger større for en med foreldre fra «kulturoverklassen» enn for en som har bakgrunn fra arbeiderklassen. Barn av foreldre som selv er utdannet musikere er også sterkt overrepresentert.

Rollemodeller

NMH er også preget av strukturelle utfordringer som resulterer i skjev kjønnsbalanse på enkelte fagområder. I 2023 var andelen kvinner i professor- og dosentstillinger 32,7 %. Dette er ikke så langt unna det nasjonale snittet, men fordeler seg svært ujevnt innad i organisasjonen. Der prosentandelen kvinner i toppstillinger på områder som musikkterapi og musikkpedagogikk er høy, er tilsvarende representasjon på kunstnerisk side mye lavere.

På fagområder som komposisjon, orkesterdireksjon, musikkteknologi, jazz og improvisert musikk finnes det få kvinnelige ansatte.

– Dette er problematisk med tanke på bred studentrekruttering og kvinnelige studenters behov for rollemodeller av samme kjønn, slås det fast i søknaden.

Synlighetsbank

En såkalt «synlighetsbank» skal vise fram arbeidet til kvinner og personer med ulike former for minoritetsbakgrunn. Der er det planlagt en samling profesjonelle livshistorier fortalt av kunstneriske og vitenskapelige ansatte.

– Jeg har tro på synlighetsbanken. Rollemodeller er viktig i rekruttering. Særlig i en utdanningsinstitusjon skal vi ikke undervurdere effekten av å få fram forbilder som ikke ser ut akkurat som de forbildene du har sett hittil

Astrid Kvalbein
Portrett av Astrid Kvalbein. Mørk bakgrunn, rektorkjede. Smilende.

– Jeg har tro på synlighetsbanken. Rollemodeller er viktig i rekruttering. Særlig i en utdanningsinstitusjon skal vi ikke undervurdere effekten av å få fram forbilder som ikke ser ut akkurat som de forbildene du har sett hittil, sier Kvalbein, og fortsetter: – Hvor mange går egentlig ut av grunnskolen i dag og har sett en kvinnelig komponist? Eller en kvinnelig trommis i aksjon? Hvor mange av dem ser ungdommene på YouTube? Så det å løfte fram dem som dessverre fremdeles er unntak som bekrefter regelen, er viktig.

Karlsen tar opp tråden: – Det handler for den enkelte om at det finnes noen som ligner en selv – uansett hvilke parametere man ønsker å sammenligne. For meg personlig har det betydd veldig mye å ha kvinnelige rollemodeller, både som forsker og professor.

For meg personlig har det betydd veldig mye å ha kvinnelige rollemodeller, både som forsker og professor.

Sidsel Karlsen
Portrett av Sidsel Karlsen

Astrid Kvalbein og Sidsel Karlsen trekker fram eksempler på rollemodeller som har betydd mye på NMH, som de kvinnelige lærerne som har vært engasjert på komposisjon, den første kvinnelige musikkpedagogikkprofessoren i Norge, Siw Graabræk Nielsen, og tidligere prorektor og den første lederen av Senter for fremragende utdanning i musikkutøving (CEMPE) Ingrid Maria Hanken.

Rekruttering

Rekruttering til ansettelse i høyere musikkutdanning på kunstnerisk grunnlag foregår som oftest blant dem som har lykkes godt i det utøvende feltet. Dette er en av grunnene til at dette feltets utfordringer reproduseres blant ansatte i denne typen utdanning. Særlig gjelder dette rekruttering til de tradisjonelt svært mannsdominerte delene av musikkområdet. Forskning viser hvordan kjønn ofte vil spille en rolle i forståelser av kvalitet i vurdering av professor- og dosentkompetanse i kunstfag. Det er grunn til å tro at en slik dynamikk også finnes på andre tilsettings- og opprykksnivåer innenfor disse fagene, og at den bidrar til å opprettholde mannsdominansen.

Opprykkskurs og mentorordning

Del tre i prosjektet er et opprykkskurs og mentorordning for ansatte som ønsker å merittere seg for opprykk til førstekompetanse eller dosent/professor. Siden likestillingsutfordringene på NMH ikke er jevnt fordelt mellom fagområdene, vil målgruppa primært være kvinnelige ansatte på kunstnerisk grunnlag. Men tilbudene vil ikke være lukket for andre interesserte på faglig side hvis antallet plasser er tilstrekkelig.

BalanseHub

Prosjektet er knyttet til et nettverk som skal ledes av NIFU. NIFU har fått i oppdrag å være et ressurssenter, en såkalt BalanseHub, som arrangerer nettverksmøter for organisasjonene som har fått tildeling i Forskningsrådets program for kjønnsbalanse, mangfolds og inkludering.

Sidsel Karlsen vil være NMHs representant i nettverket: – Vi trenger hjelp av andre, og her får vi være i nettverk med flere andre organisasjoner som skal jobbe mot samme mål. Vi har ulikt utgangspunkt, men målet er at vi til sammen skal bli mer balanserte. Så er det litt ulike balanseøvelser vi skal jobbe med, men jeg er sikker på at vi kan lære av hverandre, vi kan lære å skjønne oss selv gjennom å se på andre. Og vi kan få ideer – ikke minst, avslutter Karlsen.

Artikler relevante