To fag, én kunstner

Andresen var akkurat ferdig med bachelorkonserten i dirigering da hun begynte på en master i kjønnsstudier ved Universitetet i Oslo.

Hun mener at en tverrfaglig utdanning skaper helt nye horisonter og muligheter for kunsten, og gjør oss til mer åpne musikere. Det håper hun å dra nytte av i sitt virke som dirigent.

– Jeg ønsker å bidra til mindre ekskludering, og jeg mener at utdanning er det viktigste for å få til denne endringen. Det er en av grunnene til at jeg har valgt å kombinere studiene slik jeg har gjort, sier hun.

Dette engasjementet ble vekket da Andresen begynte på Musikkhøgskolen, og lærte mer om hvordan musikkhistorien har blitt fortalt på én bestemt måte. Hun innså hvor mange som har blitt ekskludert fra historiefortellingen, og viktigheten av å være kritisk til det som blir gjenfortalt.

– Jeg synes det var utrolig spennende, og viktig. Noen av de sterkeste minnene jeg har fra NMH er flere foredrag med Erlend Hovland, i musikkhistorie. Jeg ble veldig imponert over hvordan han kombinerte det akademiske perspektivet med det kunstneriske.

Andresen trekker blant frem et emne som handlet om Gustav Mahlers 6. symfoni, hvor de kom inn på ekteskapet mellom Gustav og Alma Mahler. To komponister, hvorav førstnevnte har fått adskillig større anerkjennelse både i sin samtid og i ettertiden.

– Mahlers 6. symfoni har vært en av de mest betydningsfulle symfoniene for meg de siste årene. Det ga meg stor interesse for spørsmål knyttet til kjønnsroller, deres forskjellige muligheter i livet, og stereotypier, sier Andresen.

– Det er en misforståelse å tro at det er få kvinnelige komponister. Det er virkelig mange. Dessverre er deres bidrag og resultater ofte blitt oversett eller slettet fra historien. For å løse dette problemet er det viktig å være kritisk til hvordan vi snakker om det.

Med en bachelor i dirigering fra NMH skulle en kanskje tro at veien til master ved UiO var lenger. Men med litt planlegging og en ekstra innsats lot det seg gjøre.

– Det er et helt unikt system, og jeg oppfordrer andre til å gjøre det samme, sier Andresen.

Hun tok 30 studiepoeng i kjønnsstudier ved Universitetet i Oslo som enkeltfag i fjor, og ble dermed kvalifisert til å begynne på master. Parallelt med dette har hun deltatt i talentprogrammet Dirigentforum, som er del av Talent Norges satsing Dirigentløftet.

Etter sommeren starter hun på sin andre master, i dirigering.

– Jeg mener at vi ikke bør ha så strenge linjer mellom forskjellige disipliner, for i virkeligheten henger alt sammen. Jeg har hatt flere fag innen filosofi som handlet om etikk og estetikk, og jeg har koblet dette til måten jeg analyserer orkesterverker på i dag. Der er utallige muligheter for forskjellige analyser i et partitur, og det er fantastisk å utvikle dette på forskjellige plan, forteller hun.

Hun mener denne fagkombinasjonen har formet henne til en musiker med bredere horisont.

– Jeg har virkelig forstått hvor mye vi kan lære av hverandre på tvers av fag, og hvor viktig det er at vi bruker hverandre. Det kunne vært spennende å ta en ph.d. hvor jeg fortsetter med å kombinere flere disipliner, men det er et ønske for fremtiden. Nå vil jeg først og fremst jobbe som dirigent.

Den siste tiden har det vært mye snakk om kjønn og mangfold, på NMH så vel som i musikklivet ellers. Blant annet har underrepresentasjon av kvinnelige orkesterdirigenter blitt trukket fram.

Som dirigent og masterstudent i kjønnsstudier trekker Andresen frem tre ting som kan bidra til å endre dette.

– Mitt første råd er det absolutt viktigste, og det er utdanning. Utdanning er det som styrker et samfunn i størst grad. Vi har så mye kunnskap i dag, så la oss bruke den!

I tillegg er det viktig å huske på at endringer ikke skjer helt av seg selv. Man må jobbe aktivt for det, og være bevisst på historien som ligger bak.

– At kjønnsfordelingen er skjev i mange fagfelt er ikke noe mystisk, kvinner har blitt ekskludert fra historien så lenge som vi har hatt dokumentert tekst. Det er en myte at diskusjoner om kjønn er noe «moderne». Mennesker har snakket om kjønn i flere århundrer, allerede på Aristoteles og Platons tid diskuterte de kjønn. Derfor handler det om hva vi gjør aktivt i dag, fordi disse handlingene skaper den kvaliteten vi får senere. Ingenting forandrer seg om vi ikke kjenner vår historie og aktivt endrer den sammen, sier Andresen.

Til slutt trekker hun fram viljen til å jobbe; for menneskers frihet og for kunstnerisk frihet.

– Der det er vilje er det vei, og det mener jeg virkelig. Jeg mener det er en menneskerett å kjempe for menneskers frihet og for kunstnerisk frihet. Med ressursene til utdanning, avmystifisering, diversitet, aktiv handling og vilje er jeg veldig optimistisk for en lys fremtid.