Kan du si noe om mangfold, spør de meg om, når jeg inviteres til å snakke her på denne festkonserten. Og jeg tenker først at ja, det kan jeg da, det er vel lett å snakke om mangfold, alle vil jo ha det, eller de sier i alle fall at de vil ha det. Men så begynner jeg å skrive på en tekst om mangfold, om hva mangfold egentlig er, og da blir bare alt så patetisk.
Så i stedet for å prøve å si hva mangfold er, har jeg lyst til å si noe om hva jeg tenker på når jeg tenker på mangfold. Og noe av det jeg tenker på, er bøkene som akkurat nå er blitt satt på hyller i det som har blitt kalt Lorentzens hjørne, på biblioteket her på huset. Anne Lorentzen var en del av mitt liv noen år, blant annet fordi vi begge var med i samme forskningsgruppe. Da snakket vi en del om mangfold, men mest om musikk, om kjønn, om seksualitet, og om makt.
Og bøkene som nå er å finne i Lorentzens hjørne, bøkene som Anne etterlot seg da hun døde i 2013, handler om nettopp dette – mangfold, musikk, kjønn og makt. Det er bøker til inspirasjon og til kunnskap.