Studiedimensjonering: 2. høringsrunde

Høringsspørsmålene som ble sendt ut var åpne, og svarene som kom inn tilsvarende mangfoldige. Forslagene er gjennomgått og systematisert, og et sammendrag av materialet ligger åpent for innsyn. Innspillene gjelder særlig nye videreutdanninger (det kom inn 38 ulike forslag), noen forslag til nye bachelor- og masterutdanninger, noen innspill om endringer i studieplaner, og noen få ønsker om endrede studenttall på utdanningene. Det kom få konkrete forslag om å legge ned eksisterende utdanninger, samtidig som det er et gjennomgående tema at skolen ikke bør vokse mer. Mange har meldt at de ønsker at man skal redusere studenttallet noe.

I løpet av koronapandemien fikk NMH tildelt nye studieplasser, og en del av disse har vært regnet med når opptakskvoter har blitt beregnet de siste årene. Disse nye studieplassene har primært vært tiltenkt de frie studiene (FRIKA/FRIMA), musikkterapi og PPU. Med høstens forslag til statsbudsjett kom beskjeden om at disse studieplassene trekkes tilbake. Der vi i arbeidet med studiedimensjonering har operert med et nytt studentmåltall på 681, må vi nå redusere helt ned til 611 studenter. Det vil si at tallet er det samme som i 2011, med unntak av 10 nye plasser som ble tildelt pianostemmerutdanningen.

Regjeringen foreslår også å innføre studieavgift for utenlandske studenter fra land utenfor EØS-området. De fleste studenter som går på NMH innenfor denne kategorien, går på masterstudiet i utøving. Per i dag gjelder dette rundt 30 studenter. Regjeringen anslår selv at 70 % av denne studentgruppen vil slutte å søke seg til Norge. For NMH betyr det ca. 20 færre studenter på dette masterstudiet regnet med årets studenttall. Noen av disse plassene vil kunne fylles av søkere fra Norge og andre land i EØS, men ikke nødvendigvis alle.

Selv om statsbudsjettet ikke er vedtatt ennå, er det forventet at i hvert fall reduksjonen av antall studieplasser kommer til å bli en realitet. Dette gir et annet utgangspunkt for planlegging enn det vi hadde under første høringsrunde.

Denne høringsrunden handler om selve dimensjoneringsplanen, altså det konkrete antall studenter man forventer og ønsker å ha på hvert studieprogram, og på de ulike instrumentene. Det foreliggende forslaget er utformet som et samarbeid mellom rektoratet og studieadministrasjonen. I en nettsak kommenterer rektoratet noen tendenser i høringssvarene og skisserer noen retninger skolen kan gå i for å ivareta en del av de andre innspillene som er kommet inn.

• Er det konkrete tall dere mener er satt for lavt eller høyt, og i tilfelle hvorfor? Kommenter primært det som berører deres utvalg/seksjon.
• Kolonnen med mulig ramme sier noe om hvordan studentmassen kan utvikle seg frem mot neste dimensjoneringsplan. Hvordan harmonerer dette med tendenser og behov dere ser på deres eget fagområde? Vi tenker her for eksempel på eventuelle endringer og behov dere ser i musikklivet eller hvilket rekrutteringspotensial fagområdet har på sikt.
• Hvordan harmonerer forslaget til studiedimensjonering som helhet med utviklingen dere ser i musikklivet?
• Er det andre forhold dere ønsker å kommentere?

I forslaget til ny studiedimensjonering som legges frem her, er tallene fra 2011 justert slik at de gjenspeiler dagens studietilbud og den faktiske studentsammensetningen på NMH de siste 6-7 årene. Det gjøres nøyaktige studenttellinger hvert år, både på program- og instrumentnivå, og dette gir en god oversikt over hvor mange studenter NMH har på hvert enkelt instrument og hvert enkelt studieprogram til enhver tid. En ny dimensjoneringsplan bør ta inn over seg denne virkeligheten slik at NMH har best mulig forutsetning for å fylle de studieplassene skolen har til disposisjon. Skolens drift finansieres av studiepoengproduksjon, og det er derfor til det felles beste at man til enhver tid har fylt flest mulig av studieplassene.

Styringsredskap mot neste studiedimensjoneringsprosess

Dimensjoneringsplanen som nå sendes på høring vil være et styringsredskap frem mot neste studiedimensjoneringsprosess, som berammes til studieårene 2026-2028 i tråd med skolens kvalitetssikringssystem. Siden 2011 har studieporteføljen utviklet seg i ulike retninger, og en slik utvikling vil også skje med utgangspunkt i denne studiedimensjoneringen. Forslagene som er kommet inn vil være med på å legge føringer for denne utviklingen og dermed få konsekvenser for neste studiedimensjoneringsplan.

Endringene i normtallene for de enkelte studieprogrammene har tre hovedårsaker.

1. For det første gjelder endringene opprettelse av nye studieprogram eller vesentlig revidering eller redimensjonering av eksisterende studieprogram. Dette er for eksempel tilfellet for Høgskolekandidat i pianostemming (KAPI), Masterstudiet i komposisjon (MAKP), de frie studiene (FRIKA/FRIMA), Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) og Masterstudiet i musikkterapi (MAMT). Selv om de nye studieplassene er blitt trukket tilbake på de to sistnevnte, er det likevel grunnlag for en moderat økning i normtallet på disse studiene sammenlignet med tallene fra 2011.
2. For det andre skyldes noen av endringene at enkelte studieprogram foreslås nedlagt. Dette gjelder Diplomstudiet i utøving (MADIUT), der studieplassene foreslås overført til Masterstudiet i utøving - solo/kammer (MAUTs/k), og Masterstudiet i utøvende musikkteknologi (MAUM), der studieplassene foreslås overført til Det frie masterstudiet (FRIMA). Den faglige kjernen i MAUM kan videreføres som en mulighet innenfor FRIMA. De ettårige studietilbudene Påbyggingsstudium på bachelornivå (UTBA) og Fordypningsstudium på masternivå (UTMA) foreslås også nedlagt i sin nåværende form. Disse har ikke vært utlyst siden 2020, da det over tid har vært svært lav gjennomføringsgrad blant studenter på disse tilbudene. Det foreslås også å fase ut Masterstudiet i musikkteori (MATE) fordi dette studiet har hatt lave studenttall over lengre tid.
3. Den tredje hovedårsaken til endringer er større avvik mellom gjeldende dimensjoneringsplan fra 2011 og det faktiske antallet studenter på hvert studieprogram i perioden 2015-2022. En av de tydeligste tendensene er en forskyvning av studentmassen fra klassiske bachelorstudier til klassiske masterstudier. Forslagene til nye normtall tar høyde for denne endringen, blant annet ved at normtallet for Bachelorstudiet i utøving - klassisk (KAUTKL) reduseres fra 174 til 151, mens MAUT solo/kammer økes tilsvarende fra 64 til 78. Det betyr likevel ikke at forholdet mellom klassiske bachelor- og masterstudier er låst. Tvert imot er det ønskelig med flere bachelorstudenter, særlig på obo, fagott og andre instrumenter der rekrutteringen har vært utfordrende de siste årene.