I 1993 var NMH en av sju statlige, selvstendige musikkutdanningsinstitusjoner, og den klart største av disse. Musikkhøgskolen var nesten like stor som de andre seks til sammen.
30 år etter et NMH er den eneste statlige, selvstendige musikkutdanningsinstitusjonen som er igjen. I rapporten fra Solvik (se lenke), er det flere slike sammenstillinger som angår NMHs status i dag sammenlignet med 1993.
Andre institusjoner og NMHs studenttall av totalen i Norge
Utviklingen i antall musikkutdanningsinstitusjoner var merkbar ved at den privat drevne Barratt Due (BDM) var eneste musikkutdanningsinstitusjon i tillegg til NMH i 1993. I dag tilbys utøvende/skapende musikkutdanning ved sju statlige institusjoner (UiT, NTNU, UiB, UiS, UiA, KHiO, og USN) samt ved fem 5 private institusjoner (BDM, HK, AH, NLA-Høyskolen, og LIMPI).
For kunstfeltets del har altså de øvrige statlige musikkutdanningene blitt universitetsutdanninger tilknyttet universitetene, og vi har fått kunsthøyskolene i Oslo og Bergen.
NMH studentmåltall, inkludert Østlandets musikkonservatorium, utgjorde i 3,0 % av alle utdanningsinstitusjoner for 30 år siden. I dag har NMH 2,9 % av studenttallet ved alle utdanningsinstitusjoner i landet.
Generelle trekk i sektoren
Private institusjoner utgjorde 8 % av studenttallet totalt i Norge i 1993, mens det hadde doblet seg til 16 % i 2023. Det var 127 statlige utdanningsinstitusjoner, samt 17 private institusjoner i 1993. Etter høyskolereformen i 1994 og strukturreformen fra 2015, er det nå 21 statlige utdanningsinstitusjoner, i tillegg til 15 private institusjoner. Disse og flere andre generelle utviklingstrekk omtalt i rapporten viser at institusjonslandskapet har endret seg ganske dramatisk i Norge i et trettiårs-perspektiv.