Hvis ikke den negative trenden snus, kan grunnstrukturene i norsk musikkliv forfalle fatalt. Det vil stå om musikken som kunstnerisk ytringsform, som samfunnsbyggende kraft, som helsefremmende faktor og skaper av opplevelser og meningsfylt liv for enkeltmennesker.
Bergens storstue, Grieghallen, har gjennom flere festspillkvelder vært fylt til randen. Åpningskonserten med Lise Davidsen i Puccinis Tosca var også en praktfull illustrasjon på samarbeid mellom musikkinstitusjoner: Musikkselskapet Harmonien, Bergen Nasjonale Opera og Festspillene forente fremragende profesjonelle krefter, og med det beste fra frivilligheten representert ved Bergen Filharmoniske Kor og flere andre. Uken etter var Verdis Requiem en demonstrasjon av struktur og praktisk talentutvikling. Her spilte og sang profesjonelle musikere sammen med ungdomsorkester og -kor, som partnerne.
I dette sammensatte festspillbildet er utdanningsinstitusjonene en uvurderlig faktor. Griegakademiet, som er en del av Universitetet i Bergen, leverer stjerner og studentkonserter til Festspillene og til musikklivet i hele landet. Norges musikkhøgskole, landets største og eneste selvstendige høyere musikkutdanningsinstitusjon, sørger for enda flere musikkutøvere, både til det profesjonelle feltet og til frivilligheten. Festivaler, orkestre og kulturskoler er sentrale arenaer for sysselsetting og utfoldelse for musikerne, som også er høyst til stede på internasjonale arenaer, takket være kvaliteten i utdanningene, talent og hardt arbeid.