Musikeren & Psyken del 2: Musikeres mentale helse – hva er status?

I løpet av seminaret fikk vi flere bidrag fra forskere som forsker på musikeres mentale helse. Først ut var Jonas Vaag, psykologspesialist og førsteamanuensis i samfunns- og organisasjonspsykologi ved Nord Universitet og NTNU. Vaag har de siste årene vært del av en forskergruppe som har undersøkt ulike sider ved musikeres mentale helse, blant annet gjennom en spørreundersøkelse med 1607 norske musikere kombinert med kvalitative dybdeintervju.

Har musikere en mer sensitiv personlighet?

Resultatene Vaag presenterte var til dels dyster lesing. Musikere har betydelig høyere forekomst av angst, depresjon og søvnvansker, i tillegg oppsøker de oftere psykisk helsehjelp.

– Er det fordi musikere er annerledes skrudd sammen? spurte Jonas Vaag retorisk. Har musikere en annen personlighet enn befolkningen for øvrig?

Men det ser ikke ut til at svaret ligger der. Basert på personlighetstester av musikere sammenlignet med den øvrige arbeidsstokken er det ikke store forskjeller i trekk som er relevant for mental helse. Det er derfor vanskelig å skulle si at musikere sliter med angst, depresjon og søvnvansker fordi de har en mer nevrotisk personlighet.

Gapet mellom krav og ressurser

Jonas Vaag og hans kolleger mener det er viktig å fokusere på det spriket som er mellom de kravene som stilles til musikerne og de ressursene de opplever å ha.

– Når kravene virker større enn de ressursene man har til rådighet er det vanlig å oppleve mental uhelse, fortalte forskeren.

Ytre krav kan for eksempel handle om en stor og uforutsigbar arbeidsmengde, ugunstig arbeidstid og høy grad av familie-arbeid konflikt. Dette er utfordringer som rapporteres oftere av musikere sammenlignet med den øvrige befolkningen. Ressurser handler om de indre ressursene et individ besitter, og om den gleden de selv opplever av å utøve arbeidet sitt.

– Dersom en musiker ikke føler seg kompetent nok for oppgavene man skal gjøre, kan dette oppleves svært krevende over tid.

Ressurser kan også handle om motivasjon, anerkjennelse og opplevd støtte fra kolleger.

Verdien av å styre egen hverdag

Vaag fremhevet at det er viktig at vi ikke kun fokuserer på de utfordrende sidene ved å være musiker. Det er også mange områder der musikere rapporterer høyere tilfredshet enn den øvrige befolkningen. Blant annet handler dette om muligheten til å styre egen hverdag, om dedikasjonen til musikken og tilfredsstillelsen og meningen mange musikere opplever gjennom å utøve musikk.

Åpenhet er sentralt

Vaag avsluttet sin presentasjon med å peke på behovet for mer kunnskap og mer forskning på mental helse hos musikere. Vi trenger også å se på hvordan musikeryrket kan gjøres mer bærekraftig gjennom bedre rammebetingelser og strukturer, samt større anerkjennelse gjennom blant annet økte honorarer.

– Det er viktig med åpenhet rundt tematikken og de utfordrende sidene ved musikeryrket. Det er viktig å anerkjenne at dette eksisterer, at det er normalt og noe som må settes på agendaen.

Åpenhet ble også understreket som essensielt av Damla Tahirbegi, stipendiat på doktorgradsutdanningen ved NMH. Hun ga lytterne et innblikk i forskning på prestasjonsangst hos musikkstudenter.

Men hva er egentlig prestasjonsangst? I forskningslitteraturen defineres det gjerne som en vedvarende bekymring for eller en reell svekkelse av evne til å prestere i en presset situasjon. Prestasjonsangsten vil variere avhengig av faktorer ved musikerens personlighet, egenskaper ved situasjonen og egenskaper ved oppgaven. En eksamenskonsert vil derfor kunne oppleves mer stressende enn en julekonsert for familien, og spesielt hvis stykket du skal spille er i overkant krevende. Det vil også variere fra person til person hvor sensitiv man er for stress.

Tahirbegi som har undersøkt hvordan musikkstudenter håndterer prestasjonsangst, fant at slike symptomer kan komme i uker og måneder før en prestasjonssituasjon. Noen av dem hun snakket med hadde for eksempel problemer med å sove, konsentrasjonsvansker og magevondt lang tid i forveien.

– To experience these high levels of anxiety is quite a tiring state of mind to be operating in, fortalte stipendiaten.

Du er ikke alene

Hvis du opplever prestasjonsangst, er du imidlertid i godt selskap. Tahirbegi refererte til studier som viser at svært mange musikkstudenter opplever dette. Det er imidlertid veldig individuelt hvordan problemene manifesterer seg. Noen opplever sterke fysiske reaksjoner, som svette hender, skjelving i buearm, tørr munn eller kort pust. I tillegg til fysiske reaksjoner er det vanlig å kjenne på negative tanker om seg selv, en angst for å bli nervøs og katastrofetanker om hva som vil skje dersom en konsert ikke går slik du ønsker at den skal.

Strategier for å håndtere nervøsiteten

Studentene Tahirbegi intervjuet hadde ulike strategier for å håndtere de uønskede reaksjonene de opplevde i forbindelse med prestasjonssituasjoner. Mange brukte memoriseringsstrategier for å møte redselen for å spille utenat, andre intensiverte øvingen for å være sikker på å være godt nok forberedt. Det var også mange som brukte pusteteknikker, «grounding» eller brukte visualisering for å skape en trygg atmosfære i en situasjon de egentlig opplevde som truende.

I tillegg var det til stor hjelp for studentene at det var en åpenhet rundt utfordrende sider ved prestasjonssituasjoner, både hos læreren deres og blant medstudenter. Studenter som opplevde en slik åpenhet søkte også oftere ekstern hjelp ved behov.

– Therefore, talking about it can make a real difference, like you are doing here at this seminar, avsluttet Tahirbegi.

Hvordan kan musikk være en helseressurs i ditt liv som musiker og i en verden sammen med andre? Dette sentrale spørsmålet ble stilt av Karette Stensæth, professor i musikkterapi og leder for CREMAH (Centre for Research in Music and Health) i åpningsforedraget fredag 23. april.

– Som musikere har dere en unik tilgang til musikk og til å utforske musikk som helseressurs i eget liv, mener Stensæth.

Helse kan forstås på så mange ulike måter. WHO har definert det som en tilstand av fullstendig fysisk, mentalt og sosialt velvære, men hvem går rundt i en slik tilstand? Isteden kan vi se til begrepets opprinnelse på norsk, fra det oldnorske heill, som betyr hel eller uskadd. På latin er helse salus som også er ordet for frelse. På gresk er ordet for helse en etisk måte å leve på, i harmoni mellom kropp, sjel, samfunn og natur. Stensæth mener disse forståelsene tar opp i seg det komplekse som ligger i det å være menneske.

Musikk som kilde til resiliens

Musikk kan være en viktig ressurs for å skape den motstandskraften vi trenger til å tåle livssmerten vi alle vil møte på. Stensæth referer til professor Even Ruud, som mener musikk på mange måter er en type vaksinasjon, et kulturelt immunogen.

– Musikk kan bidra til å styrke vår vitalitet, gi oss handlekraft, gi oss tilhørighet til et fellesskap og skape mening i tilværelsen, som jo er det store livsprosjektet til oss alle sammen, fortsatte Stensæth.

CREMAH har gjort en studie på hvordan musikklærere, musikkterapeuter, musikere og musikkforskere bruker musikk i eget liv som helseressurs. Blant de 497 respondentene fra de nordiske landene var det høy enighet om at musikk hjalp dem med å opprettholde en god mental helse. Spesielt fremtredende var det at mange opplevde affektive opplevelser knyttet til musikk, at musikk bidro til en opplevelse av tilhørighet og hjalp respondentene med å regulere stemning og følelser.

Behold nysgjerrigheten og utforskertrangen

Stensæth foreslo at vi kan også kan forstå musikken som en metafor for maske; at vi av og til trenger å ta på oss masker for å teste ut noe annet – en annen identitet, en annen tilværelse. Hun snakket videre om viktigheten av leken og utforskingen og lånte følgende sitat fra Mikhail Bakhtin:

– I go out into the world in order to come back with a self.

Det man kommer tilbake med er imidlertid aldri et ferdig selv eller en hel og tydelig identitet. Alt er uferdig og foranderlig, hevdet professoren. Det er selve prosessen, utforskningen og lekingen som er poenget.

– Stivner du, blekner du, og da taper du også vitalitet. I verste fall dør vi. Derfor er det så viktig å holde utforskingen og interessen for dette i gang.

Stensæth avsluttet derfor sitt foredrag med en oppfordring om å rekke tunge til seg selv og til musikken litt oftere, for å skape en balanse i regnskapet:

– Det er alvorlig hvis alt blir alvorlig.

Dette er den andre delen i en serie på fem artikler om Musikeren og Psyken.

Les resten her:

• Musikeren & Psyken
• Prestasjonsutvikling – teknikk eller tankegang?
• Musikerbobla
• Hvilken plass skal mental helse ha i musikerutdanningen?