UNG25: Innsikt i unge voksnes liv, drømmer og utfordringer

Den 28. februar ble resultatene fra UNG25 lansert. Dette er landets mest omfattende målgruppestudie om norsk ungdom og gir et helhetlig bilde av unge voksnes liv. Rapporten dekker alt fra store verdispørsmål til behov for søvn og fritid, samt forventninger til fremtidige arbeidsgivere.

Undersøkelsen er gjennomført av Opinion, som har intervjuet over 1000 unge i alderen 15–25 år, samt gjennomført dybdeintervjuer med mer enn 90 unge i samme aldersgruppe. Ifølge SiO er dette «pensum» for alle som jobber med og bryr seg om studentmålgruppen. UNG25 gir verdifull innsikt for alle som jobber med unge og understreker viktigheten av trygge, støttende og inkluderende studiemiljøer.

1. Informasjonsstrøm og kildekritikk

Unge utsettes for en konstant flom av informasjon og nyheter, spesielt i sosiale medier, hvor det kan være utfordrende å skille troverdig innhold fra desinformasjon. Kildekritikk er viktigere enn noen gang, og studiesteder kan spille en rolle i å gi studentene verktøy for å navigere i informasjonsstrømmen og ta informerte valg.

2. Forberedelse til arbeidslivet

Studentene ønsker trygghet i valg av studier og karriere. De etterspør mer praktisk erfaring og tettere samarbeid mellom utdanning og arbeidsliv for å føle seg bedre forberedt på fremtiden.

3. Behov for fellesskap og ekte interaksjoner

Til tross for en digital hverdag ønsker unge sterke fellesskap og meningsfulle sosiale opplevelser. Studiestedene bør skape arenaer som fremmer ekte samhold – og unngå løsninger som trekker dem tilbake til skjermen, som unødvendig bruk av QR-koder i sosiale sammenhenger.

• Kunstig intelligens: 32 % tror KI vil ha en mer negativ enn positiv effekt på arbeidsliv og utdanning, og 30 % bekymrer seg for utviklingen.
• Valg av arbeidsgiver: Interesse for arbeidsoppgavene er viktigst for 22 % – spesielt blant jenter, mens høy lønn og et godt sosialt miljø er viktige kriterier for begge kjønn.
• Engasjement: Kvinner engasjerer seg mest i mental helse, kvinners rettigheter, miljøvern, dyrevern og bekjempelse av fattigdom. Menn er mest opptatt av mental helse, ytringsfrihet, lavere skatter, bedre integrering og miljøvern.
• Ytringskultur: Unge ønsker mer konstruktive debatter uten dårlig stemning, samtidig som noen mener det bør være rom for å uttrykke seg helt fritt.
• Autonomi og økonomisk bevissthet: Unge ønsker økonomisk trygghet, de følger nøye med på egen økonomi og bruker teknologi som apper aktivt for å ta smarte valg.

Mange unge strever med å finne balansen mellom skjermbruk og god søvnkvalitet. Skjermtid påvirker søvn, men samtidig frykter mange å gå glipp av noe dersom de logger av. Likevel har én av tre bevisst redusert skjermbruken det siste året for å prioritere bedre hvile.

Når det gjelder fritid, er avslapping og hvile det viktigste for unge mellom 15 og 22 år, etterfulgt av tid med venner og kjæreste. Døgnet fordeles jevnt mellom søvn, skole/jobb og fritid, noe som understreker behovet for både restitusjon og sosial tilhørighet.

Unge ser på seg selv som et prosjekt de kan kontrollere og optimalisere. De konkurrerer primært med seg selv for å bli en bedre versjon av seg selv. Mat og trening spiller en viktig rolle i denne prosessen:

• Gutter er mer opptatt av mat som øker prestasjon, mens jenter fokuserer mer på sunnhet og velvære.
• Sosiale medier forsterker trender knyttet til helse og livsstil, der jenter eksponeres for «mykere» trender, mens gutter får «hardere» trender.

Dette «prosjektet» er ikke bare negativt, men bidrar samtidig til en følelse av aldri å være god nok, noe som øker stress og bekymringer rundt egen livsstil. Samtidig erkjenner mange unge at det kanskje ikke er realistisk å alltid ha det bra.

Mental helse er det viktigste engasjementet blant unge, for både menn og kvinner. Mange menn etterlyser forbilder som deler erfaringer om egen mental helse og ønsker større åpenhet rundt tematikken. De er også bevisste på behovet for egen fritid for å ivareta sin mentale helse.

Studenter er mer pessimistiske enn andre unge når det gjelder fremtiden. De er bekymret for krig og uro, og over halvparten tror situasjonen vil forverres de neste ti årene. Informasjonskaos og falske nyheter bidrar til usikkerhet om verdensbildet.

Samtidig er 6 av 10 fornøyd med livet slik det er akkurat nå, og det er spesielt studentgruppen som trekker denne prosenten opp. De har tro på at det de selv kan påvirke, kan bli bedre – spesielt innen økonomi, fysisk helse og psykisk helse.

• Være bevisst på at tanker og bekymring for fremtiden kan påvirke studentenes motivasjon
• Hjelpe studentene til å identifisere hva de selv kan påvirke. Eksempler er SiO sine kurs og tilbud om samtaler, om studieteknikk, økonomi og jobbsøking.
• Legge til rette for refleksjon rundt realistiske forventninger og balanse i studiehverdagen, for eksempel gjennom faglige samtaler og/eller tema-samlinger
• Bidra til åpenhet rundt mental helse og normalisere samtaler om temaet.