For ansatte
No En
Søk

Musikeren & Psyken del 4: Musikerbobla

4 personer på stoler snakker sammen
Paneldeltakere f.v. Mathias Hagen, Fride Nøstdahl Helle, Ingrid Andsnes og Ingfrid Breie Nyhus.

Å være musiker er en livsstil, sies det ofte. For mange er musikken mer enn bare et yrke: det er en del av personligheten og identiteten. Hva betyr det i praksis og hvor går grensen? Dette er del fire i en serie på fem artikler om Musikeren og Psyken.

På fredag 23. april, mot avslutningen av seminaret, møttes et panel bestående av musikkstudenter og musikere til en fin og nær samtale av hvordan man kan leve et godt liv både inni og utenfor musikerbobla.

I panelet satt

  • Fride Nøstdahl Hjelle, pianist og student ved NMH
  • Mathias Hagen, saksofonist og alumn fra NMH
  • Ingrid Andsnes, pianist

Samtalen ble moderert av Ingfrid B. Nyhus, pianist, komponist og nestleder i CEMPE.

Å strukturere egen dedikasjon

I Jonas Vaags presentasjon fikk vi høre at det det var noen områder der musikere var mer utsatt enn den øvrige befolkningsgruppen. I panelsamtalen fikk tilhørerne mer innsikt i hvorfor det kan bli slik.

En årsak er nettopp den sterke drivkraften: for mange musikere er dedikasjonen og motivasjonen til tider så sterk at den blir helt altoppslukende. Ingfrid Breie Nyhus, pianist, komponist og nestleder i CEMPE, forteller om hvordan hun har måttet strukturere denne dedikasjonen på en annen måte enn tidligere:

– Jeg er så glad i være musiker, jeg digger det. Når jeg er inspirert så vil jeg bare drive på med det, og det er jo den bobla vi snakker om, fortalte Nyhus. Men så kommer resten av livet, med barn og partner og forpliktelser, og man kan ikke lenger jobbe i helgene og i ferier og alt det man gjerne gjør som musiker.

Også Ingrid Andsnes, har opplevd hvordan den indre motivasjonen kan føre til at man lar seg oppsluke helt av «musikerbobla».

– Jeg gikk selv på en skikkelig smell, jeg tenkte det var å bare kjøre på, og det er det virkelig ikke. Man trenger input og inspirasjon, og det føler jeg at jeg får utenfor musikerbobla. Der kan man få litt fri og tømme hodet. Det er viktig med denne balansen, å være menneske oppi det hele.

Musikere skriver ikke timer, og er ikke beskyttet av arbeidstidsbestemmelser. Siden grensene er så vage blir det derfor en viktig oppgave for alle musikere å selv definere hva som er sine grenser. Mathias Hagen, saksofonist og tidligere student ved NMH mener dette også kan hjelpe andre med å sette sine egne grenser:

– Dersom man setter de grensene for seg selv for når det er greit å jobbe, så blir det også lettere for andre å si fra, mener Hagen.

Kvinne med grønn jakke smiler og ser inn i kamera
Pianist Ingrid Andsnes mener det er viktig å finne balansen mellom musikeren og mennesket.

Kombinere musikken med resten av livet

Hagen mener det er viktig å være klar over at måten man selv håndterer sitt musikerliv på fungerer som forbilder for andre:

– Mange musikere har en livsførsel som ikke er så bærekraftig, og de unge menneskene som ser det vil i større eller mindre grad ta etter den måten å gjøre ting på og det er ikke alltid så veldig bra.

Et moment, påpeker Hagen, er nettopp at grensene mellom privatliv og jobbliv er så diffuse. Det har gjort det viktig for ham å finne en god struktur for selvivaretagelse.

–… Det er viktig å anerkjenne for seg selv at jeg er ikke bare musiker, jeg er mer enn musikken, og det er andre sider som også er verdifullt i livet og for meg, forteller Hagen.

Musikken er ikke livet, det er ett aspekt ved livet

Mathias Hagen saksofonist og NMH-alumn

Hvordan leve med nervene?

Nyhus inviterte panelet til å reflektere rundt hvordan man kan leve med de nervene som gjerne følger musikerlivet. Andsnes fortalte om utfordringen i å skille mellom musikeren og privatpersonen Ingrid, noe de andre paneldeltagerne kunne kjenne seg igjen.

– Det er vanskelig for kroppen, for nervesystemet, å skille mellom jobb og fritid. Kroppen tar ikke fri selv om jeg ikke sitter og øver når jeg skal ha en konsert om en uke. Det å skille synes jeg er forferdelig vanskelig.

For Nyhus har en løsning vært å skille mellom selvfølelse og selvtillit, altså mellom en generell selvfølelse og verdi som person og en selvtillit som var mer avhengig av hvordan hun presterte som musiker:

– Man kan ha en god selvfølelse som individ uavhengig av selvtilliten som musiker, påpekte Nyhus

Fride Nøstdahl Hjelle, jazzpianist og student ved NMH, mener at det å bli bevisst på disse to tingene er en god start

– Det hjelper å bli bevisst at det er det jeg gjør: At nå kobler jeg sammen det jeg presterte på konserten med hva jeg tenker om meg selv som menneske.

De erfarne musikerne i panelet kjenner fremdeles på nervene, men har etter hvert lært å leve med dem og anerkjenne at nervene er der for å hjelpe dem til å prestere bedre. Og, som Andsnes peker på, det hjelper å gjøre det om og om igjen og erfare at livet går videre selv om en konsert «går helt på trynet».

Å ta tilbake definisjonsmakten

Nerver henger gjerne sammen med et utenforblikk – en følelse av at det er noen andre som vurderer deg og som skal like det du gjør. Under panelsamtalen dagen før hadde Kjetil-Andre Aamodt fortalt hvordan det å fokusere på oppgaven framfor resultatet fjernet mye av nervøsiteten for ham.

Også i kunstuttrykk kan dette være en strategi for å møte kritikerspøkelset som ofte banker på.

– For meg handler kunst om hva det vil si å være menneske og da må også menneskelighet ha en stor plass i min praksis. Det har tatt bort mye av nervøsiteten for meg – nå handler det mye mer om jeg får til det jeg ønsker kunstnerisk, og ikke om jeg lykkes eller mislykkes i andres øyne fortalte Nyhus.

Dersom nåløyet for hva en suksessrik musiker skal være eller gjøre blir for trangt er det også en fare for at vi mister mange viktige stemmer på veien, påpekte Hagen.

– Det finnes mange måter å være musiker på, og vi trenger mange ulike typer musikere som er gode på og interesserte i mange ulike felt. Av og til blir de veiene man ser for seg utover i yrkeslivet for snevre.

Og det er ikke så rart, for som Hjelle påpeker er det vanskelig som musikkstudent å få innsikt i hva det egentlig innebærer å leve som musiker:

– Vi ser bare folk vi ser opp til spille konserter og gjøre turneer - vi får ikke sett det hverdagslige, hvordan de arbeider og alt det andre de driver med i et musikeryrke og som kanskje ikke heller blir sett på som et ideal.

Og selv om en musiker har det som gjerne ses på som en stor karriere, er det ikke sikkert forbildene våre lever et liv som passer en selv.

– Å se en stor musiker på scenen kan være helt magisk, men lever personen et liv utenfor scenen som jeg ønsker meg? Mennesker er forskjellige, de trives med ulik grad av stabilitet og trygghet, sa Hagen.

Benytt enhver anledning til å feire

Akkurat som Kjetil André Aamodts fantastiske karriere i all hovedsak besto av renn han ikke vant (se sak om panelsamtalen mellom ham og Arve Tellefsen) må også en musiker håndtere mange avslag på veien.

– Er det noe som er sikkert så er det at som musiker så får man avslag. For hver ting som går ens vei så er det mange flere avslag, fortalte Andsnes.

Men hvordan håndterer man det? Andsnes har ikke selv funnet noen god oppskrift, men opplever at det hjelper å tenke på at det handler om en interaksjon. Årsaken til at du får nei fra en festival kan handle om at de var på utkikk etter noe annet i år, og ikke at du ikke var en god nok musiker.

Nyhus opplever at dette kan gå i bølger, og at det gjerne blir stille etter en periode man har spilt på mange scener. Hennes råd er imidlertid å huske på at dette er noe alle musikere opplever, og ikke minst, huske å feire alt man får til:

– Det er viktig å tenke på at dette er en kollektiv opplevelse, og jeg tenker at man må feire alle «ja» man får skikkelig.

Og på avstand blir avslagene små selv om de oppleves som veldig store når de skjer, kommenterer Hagen.

– Og så tenker jeg at hvis man klarer å være glad i hele seg, så preller mye av.

Eneste måten å helt unngå avslag på er å aldri tørre, aldri stikke seg fram, og det er jo ikke noe alternativ, påpeker Hjelle:

– Sårbarhet høres ut som en svakhet, men det er jo det stikk motsatte. Å tørre å stille seg sårbar er jo hovedkomponenten i å være modig. Og selv om du får et avslag da så kan du feire at du turte, at du kastet deg ut i det.

Å tørre å stille seg sårbar er jo hovedkomponenten i å være modig.

Fride Nøstdahl Hjelle pianist og NMH-student

Verdien av å snakke mer om det

Hjelper det egentlig å snakke om det? Deltakerne i panelet er samstemte i at ja, det har en svært stor verdi å kunne dele sine erfaringer og bekymringer med andre musikere og medstudenter.

– Det er forferdelig viktig å snakke om det, at alle prestasjonssituasjonene er en stor utfordring. Når jeg har vært åpen om å snakke om nervene og hvordan det påvirker min hverdag så har det egentlig blitt veldig mye lettere. Jeg tror vi må snakke mer om hva som foregår på innsiden, avslutter Ingrid Andsnes

4 personer diskuterer sittende på stoler
Panelet var enige om at det hjelper å snakke om det.
fem mennesker diskutere sittende på stoler

Hvilken plass skal mental helse ha i musikerutdanningen?

Hvordan kan man øke satsningen i praksis og hva er realistisk å få til? Hvem sitt ansvar er dette egentlig? Dette er siste del i en serie på fem artikler om Musikeren og Psyken.

Les neste sak om Musikeren & Psyken

Les mer om Musikeren & Psyken

Artikler relevante