Valg 2021: Rektorkandidat Astrid Kvalbein svarer

Vårt motto er «bedre sammen» fordi vi ønsker å fokusere på de ressursene vi allerede har på huset, og spørre hvordan vi kan utnytte dem enda bedre – i fellesskap.

1. Faglig utveksling: Vi ønsker å styrke kommunikasjonen innad i og mellom de ulike fagmiljøene og nivåene på huset ved å legge til rette for flere møteplasser, musikkfaglige og sosiale. Vi vil initiere større tverrfaglighet og utveksling mellom sjangre og metoder, samt stimulere til å knytte FoU-arbeid og undervisning bedre sammen.
2. Åpenhetskultur og trygghet: Vi vil jobbe for en kultur som er bedre på åpenhet enn i dag, med flere åpne dører mellom undervisningsrommene, mellom administrativt og faglig ansatte og inn mot ledelsen. Vi vil også gjøre det enklere for alle å få innsyn og medvirkning i viktige beslutningsprosesser, basert på en grunnleggende tillit til alle ansatte. Denne tilliten ligger også til grunn for at vi ønsker å sikre kontinuitet og trygghet ved å etablere faste stillinger fremfor åremål og korte deltidskontrakter.
   Studentene skal oppleve NMH som en trygg og åpen institusjon, i kontakt med lærerne, administrasjonen og ledelsen. Som rektorat vil vi fortsette å ha faste møter med SUT, minst en gang i måneden, og holde dørene åpne ellers.
3. Bevare og utfordre: Det ligger i NMHs mandat og samfunnsoppdrag å både konservere og stimulere til nytenkning. I dette ligger det at vi må anerkjenne historisk og tradisjonsbasert musikk i alle sjangre, på samme tid som vi må søke å stå helt i front på nyskapning, i undervisning og FoU-arbeid. Vår ambisjon er både å bygge ‘innenfra og ut’ og ‘utenfra og inn’; vi må være synlige for verden, og verden må inn i musikkutdanningene, via utstrakt samfunnskontakt og engasjement for aktuelle temaer.

I årene som kommer må også NMH ta grep for å drive mer bærekraftig, kutte klimautslipp og ta miljøspørsmål i betraktning i hele virksomheten. Det er en utfordring vi vil ta.

Det finnes et stort mangfold på NMH i form av ulike musikalske sjangre, fag og utdanninger, ansatte og studenter fra en rekke ulike land. Dette må vi ta vare på og videreutvikle.

Vårt syn er likevel at vi har en jobb å gjøre med mangfold. Det trengs flere konkrete tiltak både for å bedre balanse og rollefordeling ut fra kjønn, og vi vil at rekrutteringen til høyere musikkutdanning skal skje fra flere ulike miljøer i Norge, ikke minst av unge med innvandrerbakgrunn. Denne gruppen er underrepresentert i alle kunstutdanninger i Norge, men slik bør det ikke være i årene som kommer.

For å bli bedre på mangfold, tror vi det er essensielt å lytte til studentenes engasjement og erfaringene de har med seg inn på huset. Vi tror det er mulig å ta temaer de brenner for inn i undervisningen, og i hvordan vi presenterer og produserer musikk.

Vi ønsker endringsvilje og samfunnsengasjement velkommen, som bidrag til å løse aktuelle utfordringer i verden i dag, i spørsmål som miljø og klima, likestilling og menneskeverd, problematiske kulturelle hierarkier, rasisme og ytringsfrihet.

NMH er og skal være en forvalter av ulike verdifulle musikktradisjoner, gamle og nye, innenfor klassisk, jazz, folkemusikk og en rekke andre uttrykk. Dem skal vi ta vare på i møte med et samfunn og musikkliv i kontinuerlig endring. Samtidig er det en del av arven vår å tenke nytt og utforske nye ideer. Ideelt sett er det ingen motsetning mellom å hvile i den faglige tyngden vi allerede har og å åpne opp for stadig nye musikkformer, og måter å utøve dem på.

I dagens mediesituasjon, med stor konkurranse om folks oppmerksomhet, kan det være en utfordring å gjøre det vi tilbyr relevant for flest mulig, fra fremtidige studenter til konsertpublikum og frivillig musikkliv for alle generasjoner. For å håndtere dette trenger vi å kommunisere på stadig nye måter, og samarbeide med andre institusjoner, som kulturskoler, korps og grunnskoler, orkestre og ensembler, kulturscener og festivaler. Og sikkert med aktører vi ennå ikke kjenner.

NMH skal ta aktivt del i et bredt musikkliv som stadig endrer seg, samtidig som vi er en tung premissleverandør i det samme musikklivet. Det innebærer et stort ansvar, men aller mest en rekke muligheter til å bidra til å holde levende det vi forvalter, forguder og forandrer - sammen

Da jeg ble forespurt å stille til valg brukte jeg litt tid på å sette ord på hvorfor det trigget min nysgjerrighet, og det ble klart at motivasjonen for å stille er todelt. Jeg har lyst til å gjøre en forskjell for en skole jeg har blitt veldig glad i og har et sterkt forhold til, og jeg ønsker å bruke min stemme fra det utøvende feltet inn i ledelsen. I dette ligger det en sterk ambisjon om å styrke dialogen mellom scenen der ute og skolen, og en ambisjon om å slå et slag for praktiske ferdigheter.

Astrid: – Med barneskolebarn som trekker mye mainstream-pop inn i huset, er det kanskje en «guilty pleasure» å stikke i konserthuset en kveld eller å sette på Bach eller Berstad etter at de har lagt seg? Nei, jeg skammer meg i grunnen ikke over noen musikk.

Eyolf: – I min bok finnes det ikke noe slikt som guilty pleasures. Ulik musikk treffer en ulikt på ulike stadier i livet, og musikk som har satt spor må fordomsfritt få bli med videre. Jeg spiller gladelig både nyoppdaget musikk og musikk fra egen barndom på fullt volum i bilen, med vinduet nede.