«Hva tenker du på som Musikkhøgskolens største styrke(r)?» Dette spørsmålet har vi stilt rundt tretti ulike aktører fra omgivelsene rundt NMH de siste ukene, når vi har hatt møter for å få innspill til den nye strategien. Svarene er mange og forskjellige, og vi har stilt flere spørsmål. Men noe går igjen.
Aller tydeligst er at Musikkhøgskolen står for høy kvalitet. Det sier omtrent alle, enten de kommer fra musikkterapifeltet eller orkestrene, bransjeorganisasjonene, festivalene, skolene eller høyere kunstutdanning.
Vi er altså innmari gode på NMH, mener omgivelsene våre, og dessuten er vi størst i klassen. En stor bredde av kompetanse, muligheter og sjangre finnes under samme tak på Majorstua. Det er en kjempeverdi, særlig når vi greier å drive god og kreativ utveksling mellom fagområdene.
Å være størst gir oss også et stort ansvar.
Astrid
Mer informasjon finner du på nettsida for strategiarbeidet. Følg med – og engasjer deg!
Strategiprosessen på NMH (ansatt.nmh.no)Musikkhøgskolen setter tonen for hele musikklivet og legger premisser for alt fra musikklinjene på videregående skoler til repertoarvalg og profil på ulike arenaer i konsertlivet, til bruken av musikk som helseressurs.
Derfor er det også bra at NMH samler oss til samtaler, sa flere. Det kom også fram en felles opplevelse av at vi lever i en tid der vi må stå sammen for å formidle verdien av det vi holder på med. Vi må vite og fortelle hvorfor musikk, kunst og kultur er viktig også når «alle» snakker om at landet trenger flere lærere, mer helsepersonell og ikke minst: grønn teknologi og nok ressurser til forsvar.
Hva kan vi da bli bedre på i tida som kommer, og hva skal vi først og fremst bevare? Det er det mange meninger om.
Morten
På den ene sida: så vidt vi kan se trenger vi orkestermusikere i de store byene i landet, også i åra som kommer. Vi må utdanne så gode instrumentalister at de får jobber også i konkurranse med søkere fra hele verden. I det hele tatt må vi forvalte den klassiske tradisjonen og verdien av å øve og jobbe godt med musikalsk håndverk – i alle sjangre.
Samtidig rekrutterer vi fra en ungdomsgenerasjon som er mye mer mangfoldig enn vi greier å fange opp. Det utfordrer. NMH oppfattes av noen som en hvit, elitistisk institusjon på Oslo vest, i stedet for en levende høgskole som fanger opp talenter fra flere musikkulturer og miljøer.
Kan vi møte begge disse utfordringene, og flere, som én institusjon de neste ti årene?
Morten
Hvordan kan vi samtidig være en «drømmepartner» for de andre som jobber i musikklivet og kunstfeltet, i skolene, helsesektoren og kirkene.
Dette har vi snakket med andre om, og det gleder vi oss å snakke mer med dere om. Å tenke sammen om en strategi, er å tenke sammen for NMHs framtid. Det er viktig – og spennende!
