For vi ønsker å fortsette arbeidet for å stadig favne mer, bli mer mangfoldige og åpne for flere sjangre og kulturer, slik Musikkhøgskolen alltid har gjort – med å sluse inn jazz og folkemusikk, åpne for tverrkunstneriske og sjangeroverskridende prosjekter og studier, i tillegg til å ta vare på den klassiske musikkarven og andre høyst levende og verdifulle tradisjoner – som dere blant annet møter i klingende form på denne konserten.
Andre krefter i samfunnet jobber for å forsterke skillene mellom – enkelt sagt – «oss og dem». Det strider mot verdiene Musikkhøgskolen er tuftet på, og den helt selvsagte internasjonale arven vi har. Vi hører til både i et europeisk og globalt felleskap.
Derfor er vi i jubileumsåret ekstra glade for å ha fått tilslag på en søknad til EU om å danne den første europeiske universitetsalliansen i musikk. Sammen med tilsvarende institusjoner i Wien, Helsinki, Paris, Bucuresti og Beograd, Barcelona og Haag. Det blir spennende!
I dette arbeidet, i smått og stort, står vi som jobber på Musikkhøgskolen nå på skuldrene til de (eller dere, mange er i dette rommet) som har vært der før oss, og er takknemlige. Jeg tør ikke trekke fram noen enkeltnavn. Men vi vet at mange har bygget og kjempet, tidvis hissig og lidenskapelig, tidvis seigt, tålmodig og byråkratisk, siden 1973 og lenge før det.