Forskeres erfaring med å gå ut offentlig som eksperter i pressen

Hver forsker har møtt unike utfordringer og muligheter i sin kommunikasjonsreise. La oss høre deres historier og deretter diskutere hvordan vi som kommunikasjonsansatte best kan støtte dem i deres innsats:

• Katrine Stevnhøj, PhD-stipendiat ved Institutt for tverrkulturelle og regionale studier (ToRS) ved Københavns universitet. Katrine Stevnhøj forsker på transnasjonal politisk mobilisering og aktivisme i Belarus og Russland. Da Russland invaderte Ukraina, ble hun over natten en medieekspert. Katrine Stevnhøj vil dele sin erfaring med å tre inn i denne rollen og gi innsikt i utfordringene, motivasjonen hennes og hva som har vært en øyeåpner i samarbeidet med journalister.
• Kikki Kleiven er direktør ved Bjerknes Centre for Climate Research i Bergen. Kikki Kleiven er en dedikert formidler av klimakunnskap og blir brukt som ekspert på feltet i flere nasjonale medier. Kikki Kleiven vil dele noen av sine erfaringer som ekspert på klima og om trakasseringen hun opplever som følge av å snakke ut om klimaendringer i mediene.
• Lotta Wendel er førsteamanuensis i medisinsk rett ved Malmö universitet. Lotta Wendel blir ofte kontaktet av media for spørsmål om pasienters rettigheter. Hun bidrar også til kultursidene i avisen Sydsvenskan, der hun hovedsakelig skriver om menneskerettigheter i helsetjenesten i vid forstand.

Forsker "A" snakker om sin erfaring med å bli medieekspert over natten. Hun vil dele innsikt om hvordan de håndterte den plutselige oppmerksomheten fra pressen, hvordan de klarte å formidle kompleks forskning på en konsis måte, og hvordan de bygde relasjoner med journalister. Hun vil diskutere fordeler og potensielle fallgruver ved å bli kastet inn i rampelyset, og dele strategier for å utnytte medieeksponeringen effektivt for å fremme forskning og akademisk ekspertise.

Forsker "B" deler erfaringer med å møte grove og trakasserende reaksjoner mens hun formidler sin forskning om klimaendringer. Hun vil diskutere den følelsesmessige belastningen av å møte fiendtlighet, nettmobbing og desinformasjonskampanjer. De vil fremheve viktigheten av å opprettholde motstandskraft, finne støttenettverk og engasjere seg i vitenskapskommunikasjonsinitiativer for å motvirke desinformasjon. Forsker B vil også diskutere strategier for å håndtere benektelse av klimaendringer og fremme konstruktiv dialog.

"C" har gjort seg tilgjengelig for media og bidrar regelmessig med artikler til en regional avis. Hun diskuterer fordeler og utfordringer ved denne tilnærmingen, slik som å opprettholde en konsistent skriveplan, tilpasse kompleks forskning for et bredere publikum og bygge relasjoner med journalister. Forsker C vil gi praktiske tips for effektiv vitenskapelig skriving, inkludert å formidle forskningsresultater på en engasjerende måte, bruke fortellerteknikker og sikre nøyaktighet samtidig som komplekse konsepter forenkles.

Etter å ha hørt fra forskerne, ble det åpnet for diskusjon om hvordan vi som kommunikasjonsansatte best kan støtte disse forskerne i deres innsats. Noen potensielle diskusjonspunkter kan inkludere følgende:

1. Opplæring og forberedelse for mediehåndtering: Hvordan kan vi gi forskerne medietrening og støtte for å hjelpe dem med å formidle sin ekspertise på en effektiv måte og håndtere uventet medieoppmerksomhet?
2. Beskyttelse av forskere mot trakassering: Hvilke tiltak kan iverksettes for å beskytte forskere, spesielt de som møter trakassering og fiendtlige reaksjoner når de diskuterer kontroversielle temaer?
3. Støttenettverk og mental helse: Hvordan kan vi skape støttenettverk og ressurser for forskere for å håndtere de følelsesmessige utfordringene ved offentlig engasjement, spesielt i møte med fiendtlighet og desinformasjonskampanjer
4. Fremme konstruktiv dialog: Hvilke strategier kan brukes for å oppmuntre til konstruktiv dialog og adressere skepsis eller benektelse av vitenskapelig forskning, spesielt innen kontroversielle områder som klimaendringer?
5. Vitenskapelig skriving og formidling: Hvordan kan vi hjelpe forskere med å utvikle effektive ferdigheter innen vitenskapelig skriving, for eksempel ved å oversette kompleks forskning for et bredere publikum og utnytte ulike medieplattformer for å nå mangfoldige målgrupper?

Ved å diskutere disse emnene og dele innsikt, kan vi samarbeide for å styrke vår støtte til forskere og fremme effektiv vitenskapskommunikasjon i Norden.