For ansatte
No En
Søk

Andrea Parkins: sluttpresentasjon av kunstnerisk stipendiatprosjekt

-
Parkins ligger på gulvet med ansiktet ned mot et stort ark. Rundt begge håndledd er det festet ledninger.

Andrea Parkins presenterer resultatene av sitt kunstneriske ph.d.-prosjekt med en utstilling og performance i ROM for kunst og arkitektur i Oslo.

Om presentasjonen

Både utstillingen og presentasjonen inngår i den offentlige visningen, og inngår i vurderingsgrunnlaget for prosjektet.

Utstillingstittelen er Diffusing Dislocation: Sonic Spaces for the Stray.

ROM for kunst og arkitektur ligger i Maridalsveien 3.

Når og hvor presenteres resultatene?

Utstillingen åpner 2. desember kl. 17 og er åpen til kl. 19.

Performancen gjennomføres mandag 6. desember kl. 19

Øvrige åpningstider for utstillingen:

  • Fredag 3. desember til søndag 5. desember: kl. 11-17
  • Onsdag 8. desember til søndag 12. desember: kl. 11-17

Mer om Parkins' prosjekt

«Jeg lager soniske rom for den bortkomne.»

Jeg vurderer subjektivitet innenfor en lydlig kontekst: i forhold til min egen legemliggjøring som utøver og gjennom legemliggjøringens gestiske utvidelse til komposisjon; og også min avvisning av – eller i det minste ambivalens rundt – mestring.

«Fra interaksjon med instrumenter til interaksjon med objekter, og objekter som skapere/elementer i et Foley-drømmelandskap: Foley på grunn av objektets materialitet og håndgripbarhet, drømmelandskap på grunn av det kroppsløse og fysisk distanserte resultatet. Det er et gap mellom gest og realiseringen av gesten som lyd. Det er en artikulasjon av identitet som på en eller annen måte er fortrengt, og objektene går tapt på veien. Instrumentene mine er objektene mine og mine objekter er instrumentene mine. De er selvbiografi og fortegnelser over identitet. Men objektene mine er ikke «vendt mot meg», de beveger seg alltid bort fra meg.

Et objekt (subjekt!), tatt opp og aktivert med en gest, blir ob-jest. Dens bruk i utøving blir ob-jestus (gestus). Å spøke (eng: jest) er å le: latteren som følger med kroppens feilslåtte forsøk på å utføre den virtuose handlingen – et forsøk som er dypt bevisst.»

«...jeg blir speilet (som et ekko) gjennom kroppens soniske oppfattelse ... pirrer ut lyden" ... lytter "inn i stemmeløs dialog med sonisk rom, sonisk merking, sonisk innsamling, sonisk aktivering av objekter og tegning som sonifisert ytelse.»

Deler av denne teksten er fra Parkins’ bidrag Nothing to Be Scared of, i Julia Eckhardt (Red.), Grounds for Possible Music: Gender, Voice, Language and Identity. Berlin: Errant Bodies, 2018.

Publisert: 24. nov. 2021 — Oppdatert: 1. des. 2021